Ålreit – jeg overlevde bylarm i også. Nå har jeg brukt vinterferien til å fordøye inntrykkene og oppdager at jeg har sett mye som dessverre ikke har her på biblå, derfor har jeg sett meg nødt til å lage en liten liste til mister innkjøpssjef Olav Nilsen. Værsegod!

Rubik (fi) - Dada Bandits (2009) , Bad Conscience Patrol (2007)

Noe av sjarmen med Bylarm og detslike er at man helt tilfeldig kan dette inn på konserter med band man aldri har hørt om og som man umiddelbart forelsker seg i. Kanskje er dette den viktigste grunnen til at jeg drar på sånne ting. I år skjedde dette på fredagen, da jeg tilfeldig stakk innom Revolver, en mørk og fuktig kjeller litt sånn utenfor det sedvanlige bylarmtråkket.  Den lille scenen var overfylt av all verdens instrumenter: synther, blåsere, gitarer, trommer og all slags.  Etter hvert dukket det opp 8 stk finner som plasserte seg så godt de kunne på den bittelille scenen. Her snakker vi skrangleorkester, men med ganske tjukk og feit indielyd, ikke redd for å synge stort. Låtene kunne minne om australske Architecture in Helsinki (!) på sitt beste, bare med tjukkere lyd. Dessuten hadde de en herlig vokalist i front som virkelig kunne synge. Det var prikken over i-en (i for indie, selvsagt).  Jeg digget hver låt og gikk ut med et salig flir. NRKs lydverket skal visst ha oppdaga disse i fjor. Jeg kaster meg på kjøret. Disse må på lista, Olav!

Oh No Ono (dk) - Eggs (2010) , Yes (2006)

Disse danskene hadde jeg heller ikke lagt seg spesielt på minnet på forhånd, og samme dag de spilte fikk jeg et tips fra Stavanger-dansken Jesper Brodersen:  ”Du skal vel på Oh No Ono? Det er mitt band!! ”  Utenom å administrere Nordic Music Week styrer nemlig Brodersen på med Morningside Records, som blant annet gir ut dette bandet.  Forresten så hadde også et nylig sideoppslag i Mojo lagt seg delvis på minnet. På scenen i Samfunnssalen – samme sted som jeg en gang i tiden sleit meg igjennom gørrkjedelige ex.phil forelesninger - ser vi en mildt sagt fargerik gjeng. En slags hippieutgave av donkeyboy dundrer løs med helskrudd psykedelisk pop. Ja psykedelisk – her var det all salgs varierte temaer som avløste hverandre – og med vokal i babystil.  Tenkte litt på animal collective faktisk – bare med ’”skikkelige” instrumenter.  Så kjøp inn Olav! 

Asha Ali (Sv)- Asha Ali (2006), Hurricane (2009)

Denne svenske damen med etiopisk opprinnelse hadde jeg fått tips om på forhånd. Flott sunget, flotte soullåter spilt av et lite og konsist band på Mono. Ali ga virkelig av seg selv på scenen- hun synger råflott – og beklager klisjé men jeg må si, rett fra hjertet.  Vi har ikke platene hennes Olav, skandale!  Etter noen kjappe gjennomlyttinger på spotify utmerker spesielt debutalbumet seg meget bra. En  indiesoul dronning!

Empty bottles broken hearts  Stone Cold Mountain (vinylsingel, 2008)

Dette er et herlig bergensbasert countryband som spiller country slik du liker det, Olav, på gamlemåten. Merkelig at du egentlig ikke har tapetsert kontoret ditt med vinylsingelen deres!   -  Vanligvis kjøper vi ikke inn vinyl – men hallo denne må inn i lokalsamlingen! Vi har en mann med! Godeste Larsi! (Lars Arne Lindland) spiller glitrende sologitar og lirrer av seg klassiske contry-licks i låt etter låt. Resten av bandet følger med på kassegitarer, mandolin og en enslig skarptromme. En av deres store styrker er at de har fire vokalister som veksler på å være hovedvokalist – det gir god variasjon . Dette er good feeling over hele fjøla. Når de i tillegg varter opp med lekeslåssing på scenen så blir man frelst!

The Megaphonic Thrift – Decay Decoy (2010)  Utgivelsedag i dag, 1. mars!    Dette er real støy pop av den gode sorten, i samme gate som Sonic Youth.  Jeg har fulgt med på frontmann Richards siden forløperbandet Stereo 21 spilte på Bylarm stabvanger i 2005, og det er skikkelig digg at det endelig har ute et album.   På bylarm så jeg konserten de gjorde på Blå sammen med Støymann Sten Ove Toft. Jeg sto skrekkslagen i front og kjente beina i kroppen vibrere av det helt syke lydtrykket fra scenen. Det var jæklig tøft men konklusjonen var vel etterpå at de egentlig klarer å lage nok bråk på egenhånd.

Serena Maneesh - S-M No 2: Abyss In B Minor   (Ute 22.03.2010)

En enda mer etterlengtet utgivelse!  En enda mer sykere konsert på bylarm. Låter ulikt alt annet, et salig svir av en annen verden.

Casiokids –  Topp stemming på lokal bar  (2010)

Har endelig gitt ut album med de helt supre singlene de ga ut i fjor og året før.  Veldig kult for oss som fortsatt liker å holde musikk i hendene, og enklere å pushe det på barn, eldre og andre folk. Dette er helt topp popmusikk, man må bare danse eller vagge med.  På bylarm hadde de et fullstappet Rockefeller i sin hule hånd, og det var herlig å se og høre på. Dessuten: lokalsamlingalarm!   (kanskje også for Megaphonic Thrift også, Feddi i Casiokids spiller jo også der) .

Tellusalie – Man across the ocean (2009)   Hvorfor har vi ikke denne? Tror de har vært i indieleia tidligere men nå spiller de rock for voksne menn (og damer).   Fikk så vidt sett de på Parkteateret, og det hørtes bra ut. Skal høre de igjen i sommer på Egersund Visefestival og jeg kjenner jeg gleder meg.

Efterklang (dk) – Magic Chairs (2010)

Ny plate fra denne danske gjengen.  Fik de med meg da de spilte i floketeateret (den gamle operaen) Sykt gode stoler! Behagelig musikk!

Joensuu 1685 (Fi) - Joensuu 1685  (2008)

Fikk så vidt med meg denne fisnke trioen.  Bråkerock av den lange sorten. Frontmannen veksla mellom gitar (med fire forsterkere, i hvert sitt hjørne av scenen) og orgel, deilige greier.  Det hørtes bra ut, men ørene mine var på det tidspunkt slått lett bevisstløse av Purified in blood var det vel.  Sånn sett har jeg tro på at plata deres, som er produsert av 22 Pistepirkos Asko Keränen kan være bra. Kjøp inn!

Purified in blood – Under black skies (ute 26.4.2010)

Jepp – gutta fra Hommersåk gjorde jobben på Rockefeller.  For dem som liker metal og slikt er det bare å glede seg.  Dessuten spiller svogeren min orgel på plata, ha!

The List – twentysix  (ute i dag!  1.03.2010. Kun vinyl)

Disse gutta fra vår egen by hadde ikke all verdens utgangspunkt på Bylarm – klemt oppi et hjørne på en kafé på Grünerløkka med et minimini-anlegg og oppsett.  Men det er jammen verdt å sjekke ut de nye låtene som de har sluppet nå, blant annwet på vinyl. Dette må vi skaffe, Olav!

Ellers fikk jeg med meg som er verdt å nevne (men de er ikke helt albumklare ennå) :

Kathinka - Herlig indierocktrio fra Bergen!

Pica Pica – pent, rolig og mystisk jenteprosjekt  - hadde litt for stort band med seg på bylarm , men hvert å sjekke ut! Har gitt ut en EP på undergrunnslabelen Oslo Grammofon.  Håper det kommer album!

Skjelvekommode – jepp jepp – vi liker dette.  Gleder oss til plate som skal komme! 

Martin Rinde (Poor Edward)  og Hovering Orville – Fine viser fra folk vi kjenner, som jeg såvidt fikk med meg mellom pannekakene på Grünerløkka.  Vi har platene deres! 

Line Larsen  -   Sorry Line, men dette ble den siste konserten for meg på lørdagen og jeg var helt skutt! Klarte bare to-tre låter før jeg krøyp til køys. Heldigvis får jeg en ny anledning når dere spiller på Musikkbiblioteket 20. Mars! (Sony Music har nettopp gitt ut en singel med Lene Larsen, og de har album på trappene).

Jeg var så heldig å få være med i juryen i den lokale utgaven av zoom urørt , med innledende runder i forrige uke hvor det ble plukket ut tre band til en finale som ble avholdt i går, og hvor ett band, Johnny Hancocks ble plukket ut til å få spille i Oslo – hvor de der har muligheten til å få spille om plass på en Norgesturnè.

Man kan argumentere masse om at rock og konkurranse ikke hører sammen, men likevel er det årlige Zoomarrangementet et fint sted å være for å sjekke rockens tilstand her i byen. Hvilke band ønsker å være med å kjempe om en gratisbillett til en rockescene i Oslo m/publikum?  Hvilke band er bra nok?

Vi som har fulgt med på Zoom en stund er generelt enige om at i år var det et høyt nivå, det er virkelig noe på gang i Stavanger. Vi hadde ingen enkel jobb da vi skulle plukke ut band til finalen etter de første rundene. Vil her nevne ett par band som jeg selv satte pris på og som vi la på vektskåla på Checkpoints kontor siste kvelden for en uke siden:

Mordi: Rocketrioen som har stormet frem de siste par årene. Det spiller bluesinspirert rock anno 1969 i det klassiske trioformatet. Det er vel ikke mer enn ett par år siden de var på Ungdommens kulturmønstring og spilte seg til Trondheimstur i det systemet. Her snakker vi ferskingsnivå, men allerede da hadde de brukbare egne låter, dessuten kunne de planke Jimi Hendrix i de beste anledninger. Blues og rockeklubber trykket dem til sitt bryst. Nå har de blitt et par år eldre, er i ferd med å bli et sykt bra rockeband, men har fortsatt bittelitt å gå på når det gjelder låter og sceneerfaring og slikt. Nå må de bare skynde seg å skifte navn, og øve, spille, øve, spille, så skal det nok bli noe av dem.

Arlie Mucks er et reinspikka indieband tuftet på engelske takter. De nevner blant annet Radiohead, Muse og Coldplay som inspirasjonskilder, noe som var tydelig nok, men vi gubbene bakerst hørte oss vendinger og taktskifter og toner som minte oss om Smiths og Stone Roses. Noe vi selvsagt digger. Det er fortsatt noe deilig uferdig og fritidsklubbaktig med dem. Men gi de halvannet år og en del spillejobber så skal vi nok se og høre noe bra! Gledelig også at de hadde mange venner som dukket opp på zoomkonserten – publikum er temmelig viktig hvis det skal bli noe rockemiljø.

Publikum hadde også Foxjam Riddims med sin dansbare funk. Låtene satt som en kule og det var ingenting å si på det utførte musikalske håndverket. Vokalisten var en utmerket frontfigur og kunne både rappe og synge. Både gutter og jenter begynte å danse og det var generelt god stemning. Så, hvorfor gikk de ikke videre? Vel Zoom er og blir en rockemønstring. Vi som er publikum, spiller og ”dømmer” på Zoom er nok ikke blant dem som lyktes best på dansegulvet. Vi er og blir bleike rockere, så det blir vanskelig for oss å bejuble funk, hip hop, pop og etc uansett hvor bra det er. Så gutta i Foxjam Riddims må ikke ta dette så tungt, og heller ta alle muligheter de får av typen student- og russefester, ekstremsportveko og Hemsedal. Ingen kan benekte at gutta kan lage fest!  Hvis de vil kan de helt sikkert spille seg opp til nasjonal oppmerksomhet.

Så var det finalen i går da.

Jakob Håkon Band har kanskje stått i spissen for en ny slags lokal oppblomstring av rockeband, og kjenner sitt publikum. De har laget et fint knippe av allsanghits på stavangerdialekt, og det er umulig å ikke like dem. De trenger bedre låter sier noen, men jeg digger deres hang til norskspråklig rock ala de fire store, mog jeg hører og noe svensk i dem også, type skrangleindierock ala Broder Daniel, bob hund og Doktor Kosmos. Som jeg sa til dem etter avgjørelsen var tatt i går, hvis de vil kan de gjøre to ting, de kan gjøre en skikkelig lokalrockgreie: spille på rogafest, lindøyfestival og all slags folkefester, eller de kan legge seg på et nasjonalt indienivå og sikte seg mot rockefansjiktet i Bergen, Oslo og ett par andre norske og kanskje skandinaviske byer. Kanskje de kan gjøre begge deler?

Eltervaag – Dvs Trond Eltervaag Hansen som har pent hoppet fra singer-songwriter-båsen til den store indierockbåsen etter han fikk med seg kanskje byens beste rytmeseksjon og en tøff eksperimentell gitarist fra unge og lovende Johnny Hancocks, samt en glimrende korist.

Som jeg har nevnt tidligere, så er Eltervaag er en kjempegod låtskriver, og med dette bandet har låtene fått den innpakningen de fortjener.

Men vi kommer ikke forbi Johnny Hancocks.

Selv fikk jeg aldri sett dem da de lenge var en firrer. Vi får ty til innspilt materiale og har  EPen the Caveman Tapes fra 2006 HER, og du kan høre noen 2007 opptak  her. Dette er seig seig prog og funk(!)inspirert 70talls rock. Man kan lett si at de har vokst siden det. Hardere, raskere, villere og tøffere, eller røffere, om du vil (dessverre fikk vi aldri EPen som de ga ut i fjor. Hvis noen skulle ett par eks liggende så vil vi gjerne kjøpe!) Når de kjører på med den slags i trioformat, og med syngende bassist leder fort tanken på disse gamle gubbene. Johnny Hancocks gir alt og mikser alt, og skaper seg sin egen greie inni der. Det er slike musikalske øyeblikk vi ivrige konsertgjengere higer etter, og en av grunnene til at vi kontinuerlig interesser oss for nye band på diverse rockescener her og der. Hm. Lurer på om jeg har fått forklart det godt nok, men drit i. Johnny Hancocks var best i går, så lykke til! You Oslofolk som leser dette – ta dem vel imot!

Ebbe Helberg

PS:  For de av oss som liker å fysisk holde i innspilt musikk: Mordi har så vidt meg bekjent ikke lydfestet noe musikk på CD eller andre format ennå, ingen offisielle utgivelser iallfall. Arlie Mucks og Foxjam Riddims kan du så vidt høre på en samleplate som ble utgitt i forbindelse med festivalen Undergrunn på Metropolis i fjor.  Eltervaag har en sang med på denne,  og med hans gamle band Sirplus her.

Høsten 1996 bodde jeg i Oslo og prøvde å studere på Blindern. Litt tilfeldig havnet jeg en kveld på en konsert på en luguber plass på Grünerløkka. Bandet het the Chairs og var tydeligvis fra Stavanger- trommisen (Janka) hadde jeg også så vidt sett i platebutikken i Pedersgaten. Han var en tynn liten fyr – men spilte knallhardt. Ellers besto bandet av en tøffas på gitar og sang (Vidar) og en kraftig fyr med englekorestemme på bass (Gary).
Jeg falt umiddelbart for musikken – herlige popmelodier – men med gode doser fuzz og futt.

Etter jul var min karriere på Blindern over og jeg hadde flytta hjem til Stavanger. Jeg traff igjen the Chairs på Cementen, – nå hadde de trykket opp sin debutplate på eget selskap (Majones Records) , Gul med sort skrift og et hardt kontrastbilde. Den hadde fått det klingende navnet ”Gary´s Philosophy” og det var fordi Gary som hadde betalt for trykkinga av platen. Jeg kjøpte mitt eks. på Kippers i Pedersgaten og sjutommeren Christopher Bell fulgte også med.

”Gary´s Philosophy” ble fort utropt til en av mine favoritter, og det er den fortsatt. Jeg har i alle år ventet på at plateindustiern skulle kaste seg over den og gi ut en CD-versjon – gjerne med singlene som bonusspor – men av en eller annen grunn har ikke dette skjedd ennå (Kippers, CCAP, hva tenker dere med? ) Tragisk - det er virkelig en rockegodbit fra oljehovedstaden. Fuzzgitarpop – strålende melodier, tøft utført med skikkelig rockelyd.

Så en liten digresjon: Nå skal Musikkbiblioteket i samarbeid med Nasjonalbiblioteket få digitalisert all musikk fra Rogaland som ennå ikke er utgitt på CD. Det er ennå ikke helt bestemt fordan det skal presenteres – men på en eller annen måte skal dette gjøres tilgjengelig for bibliotekets lånere.

Mens vi venter – har vi på Musikkbiblioteket tjuvstarta litt. Vi har selv kopiert Garys philosophy-LPen over til CD og du kan låne den her hos oss! (Jeg skal bare levere den inn først, men du kan reservere! Anbefales på det varmeste!

Det ser ut til å flaske seg for den Stavanger-baserte sekstetten Kvelertak.

Ikke bare vant bandet årets Zoom i Stavanger, og ble dermed blant de heldige som fikk vist seg frem (og imponert) på by:Larm i Oslo forrige helg; i skrivende stund er de også “Ukas Urørt” på NRK P3, med låten Blodtørst (tidligere kjent som “Gløggfucked”, dog med annen tekst).

På låta, som er bandets første studioinnspilling, spilt inn i Caliban Studios i Oslo, har bandet fått med seg Ivar Nikolaisen fra Silver på vokal. Den beinharde kraftsekstettens original-line up består til daglig av de tre (!) gitaristene Vidar Landa, Bjarte Lund Rolland og Anders Mosnes, Erlend Hjelvik på vokal, bassist Marvin Nygaard og Kjetil Gjermundrød på trommer og lokk.

- Satser på album
I torsdagens Urørt-sending på NRK P3 kunne dessuten bandet fortelle at studioinnspillinga av Blodtørst ga blod på tann, og at Kvelertak muligens allerede går svangre med et album.

- Planen var opprinnelig en EP, men det ser ut til at vi hopper over det formatet og går rett på fullengderen, avslørte Bjarte og Erlend til Urørt-general Amund Grepperud på by:Larm i Oslo.

Ikke no’ bås
Kvelertaks musikk lar seg vanskelig beskrive med få ord (bandet selv har forsøkt med “Necro’n'roll - et koldtbord av riff (og hvertfall ikkje post-hardcore!)” på sin MySpace-side), da sekstetten låner ganske vilt og uhemmet fra mangt og mye. Uansett: Denne norspråklige lapskausen låter brutalt fett, om jeg så får si.

Sjekk ut Kvelertak på Urørt og MySpace, og last Blodtørst fra førstnevnte – eller kanskje aller helst: Se dem i levende live. Fredag 3. april kan de oppleves på Checkpoint Charlie, da bandet legger ut på en liten miniturné sammen med Silver i april. Før den tid reiser bandet opp og ned østlandsområdet sammen med Skambankt.

Forhåpentlig kommer det også ganske snart en utgivelse fra denne feiende fete konstellasjonen om ikke så altfor skrekkelig lenge. Musikk- og filmbiblioteket har plass i hyllene.