Laid back musikk som passer til sol og slappe dager i hagen eller på landet uten stress og mas er det som gjelder nå. Liggende i hengekøya med en kald øl i neven hører jeg gjerne på artister som:

“…I can see those lightning buzz and the river flow

There’s an old harmonica playing soft and low

And folks back home out on the front porch
Eating homemade ice-cream…”

Kunne like gjerne valgt kuttet “Lazy” fra same plate som setter stemningen for en lat dag i hagen.

 Neste låt Doug Sahm & The Sir Douglas Quintet “Stoned faces don’t lie” er heller ingen låt du stresser til. 

 Låt nr. 3 “That Boy” med Mofro fra deres album Lochloosa er en småfunky sak som øker tempoet et lite hakk.

 ”All good things will come to pass” er en soulaktig låt med Lonnie Mack som har en litt The Band feeling. 

 “Fire and Brimstone” med Link Wray er neste, nå begynner jeg virkelig å svette og det er på tide å kjøle seg ned med

 Larry Jon Wilsons “Choopee River Bottomland“. 

Fantastisk country-soul med Jim Ford og hans “Sounds Of Our Time” kommer jeg heller ikke utenom.  

 Med Jerry Reeds “Amos Moses”  er  festen in the swamps of Storhaug  ikke langt unna.

 Når jeg først er i området passer det godt med “Cajun Moon” og J.J. Cale. 

 Er det blitt kveld og  like varmt da er det  tid for Dr. Johns “Such A Night“.  

Ungene sover nå og jeg  tar frem “Loser’s Coctail” med Dick Curless.  

 Når det nærmer seg slutten på kvelden fader det hele ut til “The Dark End Of The Street” med Dan Penn.

Olav ønsker deg en

GOD SOMMER

Dette er den platen som utvilsomt har blitt spillt flest ganger hjemme hos meg i 2008.

Molinaris debut plate Walking off the map  som kom til ved hjelp av Billy Childish i 2006 var også veldig bra selv om det tok en stund før jeg fikk taket på hans særegne stemme (tenk deg en krysning mellom Patsy Cline og Dylan).

A virtual landslide vokser etter hver gjennomlytting og når låtene først kommer under huden på deg er du hekta.
Molinari skriver utrolig bra låter, tenk deg tidlig sekstitalls og Greenwich Village, men Molinari blir aldrig retro  han er en fornyer av trubadur tradisjonen.

Platen er spilt inn i London-studioet Toe-Rag med analogt utstyr som gir en varm og nært lydbilde. I Came Out Of The Wilderness er første låt og setter standard for resten av låtene som kommer fra denne fantastiske platen.

I Came Out Of The Wilderness kan du høre her:

“>
 

Fristet dette kan du låne platen på Musikk- og filmbiblioteket og gå på konserten i Folken den 30 januar.

Intervju med Pete Molinari

Les mer på Wikipedia  eller besøk hans hjemmeside / myspaceside

“Molinari’s voice and haunting melodies left me feeling that the musical void in the British music scene
will most definitely be filled. He can follow in the footsteps of Dylan and Guthrie” ­ NME

“A singular talent….his distinctive voice and guitar establish him as a Medway Hank Williams.
Worth investigating.” - UNCUT

“The soul of American music distilled into the voice of a Cuban-heeled greaser from the Medway Delta” ­ THE GUARDIAN

“An extraordinary new British talent…4.5/5″ - THE SUN

“A spellbinding, wondrous voice….an amazing album - STOOL PIGEON

“Young, finger-picking, country-blues marvel Molinari has a thrillingly ambiguous voice…
Virtual Landslide is an actual triumph” - TIME OUT

“A superbly realised piece of folk blues heartache” - MOJO

“Sweet-voiced blues-folk…a cherishable artefact even before you fall under the spell of the actual music” - NME